Trygetallene går raskt i været, men NAV later som om alt er bra.

“Fortsatt stabil andel uføre”, skriver NAV om utviklingen fra 2010 til 2011. Gladnyheten er altså at riktignok lever nær 10% av befolkningen i yrkesaktivalder på uføretrygd, men andelen er den samme som i fjor.

”At antallet uføre øker kan forklares med at befolkningen vokser. Når vi ser på andelen av befolkningen som er ufør har denne holdt seg på samme nivå de siste tre årene” sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad. Det er hva man på godt norsk kaller en eufemisme.

Formelt har Lystad rett. Men det meste av befolkningsøkningen er innvandring, og nyankomne innvandrere blir ikke uføretrygdet. Det betyr at uføretilbøyeligheten stiger mer enn det NAV prøver å få det til.

Og det blir enda verre hvis vi går inn på tallene for de forskjellige aldersgruppene. Sterkest er økningen blant de unge: I gruppen under 30 år øker antall uføre med 8,5%. Og i alle andre aldersgrupper ligger økningen over, tildels langt over de 1,9 prosentene som  er økningen totalt. Med ett unntak, og det er 60-64 åringene. Her er det en sterk nedgang i antall uføre, fra 93000 til 88000. Har de unge gamle hatt en uforklarlig helseboost mens alle andre aldersgrupper blir sykere og sykere? Naturligvis ikke. Noe skydes at det rekordstore 1946-kullet har “gått opp en klasse”, men ikke alt. Forklaringen er høyst sannsynlig at en stor del av gruppen 60-64  kan ta ut tidligpensjon på grunn av pensjonsreformen. Antall tidligpensjonister er blitt vesentlig høyere enn det Regjeringen har lagt til grunn. Mye  tyder altså på at de har valgt den veien ut av arbeidslivet i stedet for uføretrygding. Hvis vi ser bort fra 60-64 åringene er økningen i antall uføretrygdede 5,1%. Og det er dramatisk.

NAVreformen har ikke vært noen adminstrativ suksess. Forrige NAVdirektør forsvant uten heder og lauurbær. Men det blir bare blåbær i forhold til det Lystad nå gjør: Å snakke ned trygdetall han burde slått alarm om.

PS: Mona Sahlin er kandidat til vervet som  ILOsjef. I så fall må hun flytte til Geneve. Til Tobleronens hjemland. DS

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på NHOs blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg

Noe av det kan skyldes at det rekordstore 1946-kullet er “rykket opp en klasse”, men ikke alt.
Noe av det kan skyldes at det rekordstore 1946-kullet er “rykket opp en klasse”, men ikke alt.

SSB har bedt folk folk notere hva de gjør når, og har data om det norske folks gjøren og laden siden 1971.

Og her er det både stort og smått. For eksempel har P4-sjef Kalle Lisberg slaktet SSB fordi bare en av 20 hører på radio. Personlig er jeg beroliget over at når folk har radioen på i bilen, noterer de “kjørt bil”, og ikke “hørt på radio” på SSBs skjema.

Hva sier det store bildet? I et førtiårsperspektiv er det fritiden som øker, mens tid til husholdsarbeid (inklusive omsorg) går ned. Vi bytter gulvvask med sydenturer.

Og så er det den evige kampen mellom kvinner og menn. Omtrent uavgjort. Kvinner bruker fremdeles mer tid til hus og heim enn menn, men avstanden blir mindre. Menn jobber fremdeles mer enn kvinner, men avstanden blir mindre. Og legger vi sammen de to aktivitetene, blir det nokså likt. Menn har litt mer fritid enn kvinner, men det tar damene igjen på mer tid til “personlige behov”. Sminke og spa, som det også kalles.

De som sliter mest er småbarnsfedrene: 8,5 timer pr dag til jobb, husholdsarbeid og utdanning. Minst gjør pensjonistkvinnene, med litt over 4,5 timer.

Samlet arbeidsinnsats ligger ganske konstant i peroden 1971-2010. Men bak dette skjuler det seg store endringer:

Hvis vi ser på aldersgruppen 25-66 år har andelen menn som jobber (slik det måles i undersøkelsen) falt fra 69% til 56% i perioden 1971 til 2010. Og den faller fortsatt. Årsakene er i hovedsak tidligere pensjonering og flere som uføretrygdes tidlig ut av arbeidslivet.

Til gjengjeld har kvinnene økt sin yrkesdeltakelse gjennom de siste tiårene. Men nå ser det ut til at økningen har stoppet opp; det er rett og slett ikke flere kvinner å ta av. Og når vi vet at kvinner uføretrygdes mer en menn, og har lavere pensjonsalder, må vi regne med at samlet yrkessinnsats kommer til å gå ned i årene fremover.

Taperne kan bli de som trenger pleie og omsorg, og offentlige finanser. Mens hybelkaninene ser ut til å bli den store vinneren.

PS(T) Sjefen for de hemmelige tjenester går. Justisministeren tar det til etterretning. DS

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på NHOs blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg

Forskningsprosjektet om diskriminering ved ansettelser var omstridt allerede før det ble startet. Og med all mulig grunn.

Prosjektet går ut på å sende fiktive jobbsøknader til reelle stillingsutlysninger. Søkerne skal ha like kvalifikasjoner, men forskjellige navn; Kamran mot Andreas og Saera mot Ida.

Kamran og Saera ble innkalt til intervju i 32% av søknadene, mens Andreas og Ida ble det i 43% av tilfellene. For å jevne ut oddsene måtte altså de to med pakistanske navn sende 4 søknader der Andreas og Ida klarte seg med 3. Så er spørsmålet om dette er en stor eller en liten forskjell. Audun Lysbakken kunne ha sagt at dette er mindre forskjeller enn i andre land, men han sa ikke det: Nå er det bevist ut over all tvil at det diskrimineres i arbeidslivet, mente en sint og opprørt statsråd, og snakket i så store bokstaver at han risikerer å skremme innvandrerungdom vekk fra alt som heter utdanning – det nytter jo ikke allikevel.

Norskfødte med innvandrerforeldre har en sysselsettingsandel på 64,4 prosent (20-24 åringer). Det er rundt 6 prosentpoeng lavere enn majoriteten. Hovedårsaken til forskjellene ligger i utdanning, mener Brochmannutvalget: “Blant dem på samme utdanningsnivå er det bare moderate forskjeller mellom majoriteten på den ene siden, innvandrere og etterkommere på den andre siden. Dette kan være en indikasjon på at forekomsten av diskriminering er relativt liten, og at utdanning og annen kvalifisering er viktige tiltak for å integrere disse gruppene”, konkluderer utvalget.

Hvis alt er likt bortsett fra navnet, så skal også søkerne behandles likt, vil vel alle mene. Men alt annet er ikke likt i forskningsrapporten. Jobbsøknadene innheholder opplysninger om utdanning og prakisis, men ikke noe særlig mer. I Kamrans søknad på stilling som økonomikonsulent står det at han har gått på Manglerud videregående skole, men ikke om han er født i Norge. Han kan for den saks skyld ha kommet til landet som 16-åring. Han skriver at han behersker norsk godt, men dokumenterer det ikke. Og statistikken er i hans disfavør:

En oppegående bedriftsleder vet at det er store forskjeller i skoleresultater mellom majoritets- og minoritetsungdom, særlig når det gjelder lesing og skriving. Og ikke-vestlig innvandrerungdom gjør det dårligst. Forskjellene består oppover i utdanningssystemet, selv blant de som tar høyere utdanning. Av ikke-vestlig ungdom som har tatt høyrere utdanning i Norge  svarte 30% at norskkunnskapene deres ikke var særlig gode. Dermed blir sannsynligheten ganske stor for at Kamran har dårligere kvalifikasjoner enn Andreas, og han faller ut ved første grovsortering. Det er allikevel nok søkere å ta av.

Så er spørsmålet: Hvorfor utstyrte ikke forskerne søknadene med vitnemål og karakterer slik at det fremgikk at de faktisk var like godt kvalifisert? Det vet vi ikke, for det drøftes ikke engang som en mulighet i rapporten. Men hadde de gjort det, hadde vi hatt et helt annet og mye bedre grunnlag å diskutere resultatene på. Men så hadde vi muligens hatt helt andre resultater også. Og det kanskje det som er forklaringen.

Det er 2 1/2 år siden forskningsprosjektet om diskriminering av innvandrerungdom ved ansettelse ble drøftet i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. Prosjektet ble oppfattet som svært etisk problematisk, ved at forskerne, Jon Rogstad og Arnfnn Haagensen Midtbøen, la opp til å sende falske jobbsøknader. Men Haagensen Midtbøen hadde svaret klart:

“Man kan spørre seg hva som er mest etisk betenkelig, å bruke metoden eller å la det være – gitt at man har mistanke om det er faktisk forekommer et betydelig omfang av diskriminering og det ikke finnes gode metodiske alternativer”.

Og da hadde han vel i grunnen også gitt konklusjonen på den rapporten som nå er fremlagt, og som Audun Lysbakken har vært ivrig medbestiller av.

PS. Bonusmateriale: Det virkelig oppsiktsvekkende i rapporten er at jenter blir innnkalt til intervju dobbelt så ofte som gutter. Kommer diskrimineringsminister Lysbakken til å følge opp det? Rekk opp hånden de som fortsatt tror på julenissen. DS

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på NHOs blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg

Statsministeren trives på NHOkonferanse i Operaen. Og Operaen trives med ham. Men alt er ikke bare idyll.

“Jeg gleder meg til å vise NHO  disse tallene, sa Jens Stoltenberg på Kartellkonferanse i fjor høst. Da viste  han til sysselsettingstall for 3. kvartal 2011,som viste 50.000 nye jobber på ett år.

Og han har mye å skryte av. Siden Stoltenberg II tiltrådte i 2005 er det blitt 300.000 flere i jobb. Og, som han ganske riktig påpeker har de fleste av disse nye jobbbene  kommet i privat sektor.

Og det betyr mer å gjøre for bedriftene og gode inntekter både for eiere og ansatte. Men veksten skyldes i all hovedsak at Norge vokser, først og fremst gjennom tilstrømming fra EØS-land. Hvis vi ser på hvor stor andel av de som kan jobbe som faktisk jobber, er bildet et annet. Med unntak av høykonjunkturårene 2006-2008 har yrkesdeltakelsen falt siden 2000, og er nå lavere enn da Stoltenberg tok over.

Langt de fleste nye jobbene er kommet i privat sektor, sier statministeren.  Ja, det skulle bare mangle – det er over dobbelt så mange ansatte i private bedrifter som i stat og kommune. Da er det ikke rart at den største veksten også kommer i privat sektor. Men de siste årene har sysselsettingen økt mest i offentlig, også i absolutte tall.

Og  ser vi noen tiår fremover, vil alene økningen i helse-og sosialsektoren forrykke bildet så kraftig i offentlig sektors favør at det  kan bli problemer med finansieringen.

Stol på meg, sier Jens. Og det er mange gode grunner til det. Han er fremste garantist for at handlingsregelen overholdes. Uten den ville vi fortært oljeformuen på noen tiår, og deretter fått store problemer. Og Jens Stoltenberg er naturligvis klar over de langsiktige utfordringene norsk økonomi står ovenfor selv med handlingsregelen intakt.

Han vil bare ikke ødelegge idyllen i Operaen ved å snakke om dem.

PS Fagforbundet ojer seg over at NHO slipper Incita til på Årskonferansen; firmaet er anmeldt for brudd på arbeidsmiljøloven. Jeg går ut fra at Fagforbundet har satt kamerat og ordfører Rita Ottervik på index.  Trondheim kommune er som kjent anmeldt for 26.000 brudd på samme lov. DS

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på NHOs blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg

Å grine til seg goder er noe vi får inn med morsmelken. Da er det ikke rart at vanen videreføres inn i arbeidslivet.

Spekters Lars Haukaas er en modig mann. I overkant, vil nok noen mene. Som fremste talsperson for virksomheter i offentlig sektor leverer han en kraftsalve mot de ansatte i de bedriftene han organiserer:

“Hvis de ansatte mener de mangler penger for å sikre arbeidsplasser eller lønn, så må de snakke nedsettende om sin egen arbeidsplass for å få journalistene til å kvikne til og lage en historie av det. Dette er ofte en dårlig nyhet for regjeringen, men en dertil god nyhet for opposisjonen. Og blir situasjonen beskrevet som vanskelig nok, så kan det utløses penger fra statskassa.”

Og han stopper ikke med det:  “Dette mener jeg er et politisk spill som må stoppes. Det bør innføres en ny handlingsregel som begrenser dette spillet og trekker opp rammer for hvor mye penger vi bruker på offentlig sektor. I dag stapper vi for mye penger inn i offentlig sektor”, sier Haukaas til NRK.

Nå er jo ikke dette noe nytt. Alle som har fulgt med i kampen om oljemilliardene vet at her er det slik at den som har det verst vinner. Kan man få medienes medfølelse er mye gjort på veien mot bevilgning i Stortinget. Slik er det bare, og det er en del av spillet. Demokrati, kalte Aps Torger Micaelsen det i en kommentar, og er vel inne på noe.

Men Haukaas går lenger enn som så. Det han sier, er at de ansatte skyver klientene – sannsynligvis mener han pasientene – foran seg i kampen for egne interesser. Og lykkes med det, uten saklig grunn; vi “stapper for mye penger inn i offentlig sektor”, som han sier.

Og når sjefen for statens arbeisgiverforening sier dette, er det all grunn til å lytte. Det blir som om John G. Bernander skulle sagt at NHOs medlemsbedrifter hadde det for fett. Da burde han i så fall ha gjort et skikkelig grunnarbeid først.

PS Cecilia Brækhus kjemper en tapper kamp for boksefolkets mentale ære. Men hva skal man si om en gruppe som konsekvent omtaler en firkant som en ring? DS

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på NHOs blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg

Regjeringen kan øke skattene uten å bryte løftet om ikke å øke skattene. Og det uten å løfte en finger.

Her er regnestykket som bør gjøre deg redd og finansministeren glad: Boligformuen i Norge er 3600 milliarder kroner, har SSB regnet ut.  0,7% av dette er ca 25 milliarder kroner, dvs ca 5000 på hver og en av oss. Hvorfor 0,7%? Jo, det er maksimum av det kommunene har lov til å skrive ut i eiendomsskatt. Idag tas det inn ca 4 milliarder i skatt på bolig, så her er det litt å gå på.

Og det slutter ikke der. Vi har hytter som kan beskattes også – rundt 500 milliarder i anslått verdi. Og næringseiendommer er underlagt det samme regimet. Idag hentes inn omtrent like mye fra næringslivet som fra privatpersoner, ifølge en rapport fra NHO. Sannsynligvis er skattepotensialet enda større fra bedrifter enn fra privatpersoner – det er som regel slik.   Hammerfest kommune tar inn 16.000 kroner pr innbygger i eiendomsskatt (mest på Snøhvit, naturligvis). Hvis det er representativt, er det mulig å dra inn totalt 80 milliarder kroner i eiendomsskatt.

Og det beste ved det hele, sett med rødgrønne briller, er at det kan gjøres uten å rokke ved Regjeringens skatteløfte, som Jens Stoltenberg nå har forlenget til 2017. Løftet gjelder nemlig bare for den skatten Storting og Regjering har styring over. Og det har de altså ikke over eiendomsskatten. Bare indirekte, og det skal vi nok merke i årene som kommer:

Det er kommunene som først merker økte utgifter som følger eldrebølgen og befolkningsvekst.  Oslos befolkning øker med 2,5% i år. Det må bygges ett klasserom hver uke for å møte elevtallsveksten. Og behovet for sykehjemsplasser øker i takt med eldrebølgen. De kommunale pensjonskostnadene stiger raskt, og Oslo varsler kutt for nyansatte. Og andre kommuner har tilsvarende utfordringer. Kommunenes samlede gjeld er på nær 150 milliarder kroner, og øker raskt.

Hva skal så finansminsteren gjøre med det? Ingen ting. I hvert fall ikke før kommunene har utnyttet potensialet i eiendomsskatten fullt ut. Sigbjørn Johnsen kan sitte ganske rolig og se på at kommunene gjør jobben for ham.

PS NRK har kåret de ti viktigste nyordene i 2011. Jonas Gahr Støre ble disket på grunn av juks: Hans nyord var 70 år gammelt. DS

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på NHOs blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg

Ulikhetene øker, trass alle gode forsetter. Da må det være noen sterke drivkrefter bak.

Det har tradisjonelt vært en sammenheng mellom rike og like: Jo rikere et land blir, desto mindre blir forskjellene (USA har vært unntaket som bekrefter regelen). To mulige forklaringer på at det er slik: Den ene er at likhet er et velferdsgode vi bevilger oss. Dersom vi har god råd, sørger vi for at forskjellene folk imellom blir mindre. Den andre forklaringen er at likhet skaper velstand.

Om dette har politikere kranglet i mange år, men nå ser det ut til at utviklingen gjør krangelen mindre aktuell. Ulikhetene øker i hele OECD-området: “The gap between rich and poor in OECD countries has reached its highest level for over over 30 years, and governments must act quickly to tackle inequality, according to a new OECD report“.

Og SSB følger opp her hjemme med tall som viser økte lønnsforskjeller fra 2000 til 2010. Da er altså ikke trygder og kapitalinntekter tatt med. Særlig kapitalinntekter kan skape skurr i slike undersøkelser, fordi de svinger sterkt. Men bildet er altså entydig og stabilt.

Og dette skjer på tross av at det ikke er en eneste politiker i nyere tid – i hvert fall i Norge – som har tatt til orde for større forskjeller. Heller ikke folket ser ut til å være i tvil; 63 prosent mener det bør bli mindre inntektsforskjeller i samfunnet enn det er i dag, mens bare 9 prosent mener forskjellene bør være større. Et morsomt, men irrelevant poeng i denne sammenheng er at hvis folk svarer helt ut fra egen interesse, vil et flertall være for likere lønn, rett og slett fordi det er flere som tjener under gjennomsnittet enn over.

Så hvorfor er det blitt slik? Det er vanlig, men vanskelig å forklare endringene med høyrebølge og politisk vilje. Den politiske viljen har jo stort sett pekt i motsatt retning. Mer nærliggende å tenke seg at endringer i arbeidsmarkedet tvinger frem økende forskjeller. Høyere produktivitet og teknologisk utvikling fordrer stadig høyere kompetanse. Gapet øker mellom de som kan og de som ikke kan. Og lønnsgapet vil øke med kunnskapsgapet.

Samtidig fører den økte kompetansen til at vi som samfunn blir rikere, selv om vi ikke blir likere. Og rikdommen vokser raskere enn ulikheten. Det betyr at selv om forskjellene øker, får de fattige det også bedre.

Men det vil nok oppleves som en fattig trøst.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på NHOs blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg

Som regel er det staten som styrer kommunene. Men kontantstøtten snur som vanlig opp/ned på alt.

Dette vil ergre de store, men enkelte små vil det more, skrev Wildenvey, og hadde snekkere og ikke kontantstøtte i tankene. Men noen blir nok moret av at juvelen i Lysbakkens krone; vedtaket om å fjerne kontanstøtte for ettåringer, nå effektivt torpederes av flere kommuner, som heller tilbyr kontantstøtte enn barnehageplass. Støtten koster mindre enn plassen.

Nå kan det nok ligge adskillig ideologi i vedtaket, for det er i bibelbeltet vi finner de gjenstridige kommunene, og kontantsøtten er KrFs merkesak, selv om mange støttemottakere heller holder seg med Koranen enn Bibel.

Men der nede på Sørlandet har de ikke bare sans for det gudelige, men også det timelige. Kostnadene for en småbarnsplass i barnehage, alt inklusive, er 15.000 kroner pr. måned, og langt det meste av dette må dekkes av kommunen. Opp mot det blir 4000 kroner, som Kristiansand kommune vil dele ut til de hjemmeværende, småpenger.

I stønadssammenheng er kontantstøtten en bagatell, den står for rundt 1% av samlede stønader til folk i arbeidsfør alder. Men i politisk oppmerksomhet overgår den de andre ordningene. Kontantstøtten går i hovedsak til kvinner med lav utdanning og  inntekt; mange av dem er innvandrere. Og det er samtidig den eneste støtteordningen venstresiden slåss for å fjerne, og høyresiden slåss for å opprettholde.

Nå har altså kommunene også kastet seg inn i kampen. Og hva skal staten gjøre med det? Ikke kan den redusere barnehageoverføringene til kommuene; de er basert på “objektive kriterier” som ikke påvirkes av antall barnehageplasser i kommunen. Ikke kan staten overstyre kommunene heller - de oppfyller loven ved å gi barnehageplass til alle som vil ha det. Lysbakken er rett og slett sjakk-matt.

Han er overstyrt av det kommunale selvstyret.

PS. Norge gir uhjelp til 11 av verdens 12 mest korrupte land. “Hvis vi skulle gå etter de minst korrupte hadde vi bare Sverige igjen,” sier statssekretær Ingrid Fiskaa (SV) i en usedvanlig innsiktsfull kommentar. DS

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på NHOs blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg

Nei, det er ikke snakk nye trender i barneoppdragelse; overskriften er en gammel reklametekst for Oslo Sparebank.

Det var i de glade sjekkisdager. Mitt første sjekkhefte inneholdt bare 10 sjekker. Det var vel snakk om en slags prøvetid. I neste hefte var antallet økt til 100. Da følte jeg meg rik.

Det er rart med det. Papirpenger er jo nettop det; papir. Men en seddelbunke som minker gir likevel et mer direkte forhold til forbruk enn en sjekk som skrives ut, for ikke å snakke om et kort som dras.

Og det er kredittkortgjeld som gjelder idag, særlig ungdommens. ”Ikke push kredittkort på de unge“, sier Barne- og likestillingsministeren. Pusherbegrepet er naturligvis valgt med omhu av smartingen Lysbakken. Ikke noe er som å gi finansnæringen litt bank.

Muligens fortjener den det. Men uansett hvor mange restriksjoner Lysbakken vil prøve å legge på bankene – og det er nok ganske mange, vil jeg tro – så vil han ikke kunne hindre folk i å gjøre dumme kjøp og ta opp lån som de misligholder og må slite med. Hele vårt samfunnsliv, også for enkeltindivider, er basert på mulighetene for å ta opp lån. Lån til utdanning, bolig og gjerne også til andre større kjøp. Og til uforutsette utgifter. Når IMF bekymrer seg over gjeld i Norge, er det ikke ungdommen de er bekymret over, men vanlige folks boliggjeld.

Og den største kredittpusheren av dem alle er jo faktisk Staten. Det er en smal sak å registrere seg ved en utdanningsinstitusjon, og da er veien til Lånekassen kort. Så kan man holde det gående så lenge det varer.

Gjeld er rett og slett  noe vi alle må lære oss å leve med (men ikke av). Og da kan prøving og feiling være en god læremetode. Men helst ikke for mye feiling. Banker som lar de unge få  kredittkort, men som griper inn så snart de ser tegn til mislighold, er sannsynligvis den beste opplæring i budsjettdisiplin man kan få. Det er slik bank ungdommen trenger.

PS Angela Merkel har invitert Jens Stoltenberg på slottsmiddag. Det er som kjent ikke noe som heter en gratis lunsj. Ikke gjør som Angela sier, Jens. Og la for all del Gullkortet være igjen hjemme. DS

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på NHOs blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg

Ingen rett uten plikt. Men hvis As rett medfører Bs plikt betyr det som regel trøbbel.

En gang fant noen lyse hoder ut at hvis elevene fikk lovfestet rett til læreplass, ville alle problemer løse seg. I hvert fall for de elevene som bedriftene ikke vil ha som lærlinger, hovedsaklig fordi de har stryk i et par fag og gjerne stort skolefravær i tillegg. Kort sagt, elever som utgjør en svak gruppe. Og rettigheter for svake grupper står sterkt. Derfor vant forslaget oppslutning både i LO, SV og Arbeiderpartiet.

Haken ved forslaget var at dersom retten skulle la seg gjennomføre i praksis, måtte den kobles til en plikt for bedriftene til å ta inn lærlinger. Og det ville stride mot selve fundamentet i den velfungerende norske fagopplæringen: Virksomheter må kvalitetssikres for å kunne bli lærebedrifter, og de bestemmer selv hvem de vil ta inn som lærlinger. Alle som tenker seg om to ganger skjønner at lovfestet rett til læreplass vil torpedere hele systemet.

Og nå har kunnskapsministeren både tenkt og snakket. I Stortingets spørretime 09.11 sa hun:

“Jeg tror uansett ikke at det er en god situasjon for en lærling å komme til en bedrift som ikke ønsker dem. Jeg har altså aldri tenkt meg at vårt arbeid for å sikre at flest mulig yrkesfagelever får en lærlingplass, skulle være at enkeltbedrifter pålegges å ta inn en lærling de ikke vil ha”.

Lurt både tenkt og sagt av Kristin Halvorsen. Men så har hun brukt to år på å tenke på det også. Og i mellomtiden fortsetter unge jenter og især gutter å falle ut av videregående skole. Mange bedrifter i byggebransjen mener at elevene er så dårlige at de vegrer seg for å ta inn lærlinger, og heller ansetter polakker og baltere. Mens andre i samme bransje markedsfører fagbrev som et springbrett til ingeniørutdanning.

Så det er mye å ta fatt på for kunnskapsministeren, nå som hun er klar for nye utfordringer etter å ha ryddet av veien et tøvete forslag.

PS “Da jeg gikk på NTNU, gikk de smarteste ingeniørene inn i industrien for å skape noe. I dag begynner de smarteste som finansanalytikere.” Investor Øystein Stray Spetalen benytter fredagen til selvkritisk analyse. DS

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på NHOs blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg