“Den tapte generasjon” var opprinnelig betegnelse på de som mistet sin ungdom – og ofte livet – i skyttergravene fra 1914 til 1918. Nå gjenoppstår begrepet i økonomikrisens Europa. Men det er en tvilsom sammenligning.

Selv i Norge er ungdomsledigheten høy. 11,5% for dem mellom 15 og 24 år, skal vi tro Statistisk sentralbyrå, og det gjør jo de fleste – bortsett fra næringsministeren, som mener de ansatte der spiser aksjer til lunch. Uansett – 11,5% er 3 ganger så høyt som ledigheten for hele arbeidsstyrken. Det er naturligvis ille. Og langt verre er det i andre land; Sverige har en ungdomsledighet opp mot 30%, Spania enda høyere.

Men så var det det med brøkregning, dvs. teller/nevner. Ledighet måles som forholdet mellom dem som leter etter jobb (teller) og dem som enten har eller vil ha jobb (nevner). Og her stiller ungdom i en særklasse: Flesteparten er i utdanning, og svært mange av dem som er i utdanning verken har eller søker jobb. Det betyr at nevneren blir mindre enn for andre grupper. Og telleren ser også annerledes ut; den består i hovedsak av to grupper som ikke finnes blant de eldre; enten de som jobber deltid mens de utdanner seg, eller de som har droppet ut av utdanningssystemet.

Særlig dropouts har en svært høy ledighetsandel, naturlig nok. Det skyldes rett og slett at de verken har formell eller reell kompetanse – ingen utdanning, ingen arbeidserfaring. Den høye ledigheten for unge forklares for en stor del ved dette.

Det er altså snakk om kompetanse i større grad enn det er snakk om alder. Unge uten utdanning havner i ledighetskø sammen med eldre som ikke klarer omstilling og innvandrere med svak utdanning eller dårlige norskkunnskaper. Felles for gruppene er at opplæring er nøkkelen til arbeidsmarkedet. Men når det gjelder hvordan opplæringen skal utformes skiller de naturligvis lag. En skolelei tenåring kan dra nytte av grunnleggende arbeidstrening i bedrift; det vil neppe ha samme effekt for en 40-åring.

Ungdom har aldri tatt mer utdanning enn de gjør nå. Det er heller ingen ting som tyder på at dagens unge vil ha lavere yrkesdeltakelse på sikt enn det tidligere generasjoner har hatt. Vi kan ikke snakke om en tapt generasjon.

Men for dem som ikke har de kunnskaper og ferdigheter et moderne, høyproduktivt arbeidsliv krever, blir veien inn i arbeidslivet stadig smalere, og veien ut bredere. Klarer vi ikke å håndtere det, blir vi alle tapere, uansett generasjon.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på NHOs blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg