Verden vil bedras. Hvordan kan det ellers forklares at man kan få den ene lederjobben etter den andre på falske papirer og null realkunnskap?

Det er litt av en køpenickade som utspilles i Oslo Tingrett. En ting er at Liv Løberg har forfalsket vitnemål – noe som ifølge henne selv egentlig var en spøk – og brukt dem til å skaffe seg gode jobber hun åpenbart ikke var kvalifisert for: Hun har sikkert vært flink til å snakke for seg.

“Vi hadde S i muntlig,” sa Torgeir Stensrud som stod bak norgeshistoriens største svindel for noen år siden. Svindlere med stil har som regel det; talegaver er en forutsetning for å lykkes i deres bransje. Så at Liv Løberg har kunnet prate til seg en jobb med falske papirer, er i og for seg til å forstå.

Men det som ikke er til å skjønne, er at når det gang på gang ble påpekt at hun faktisk var inkompetent til å utføre jobben sin, så ble hun ikke avslørt, men sendt på porten med en pen sluttpakke og god attest. “Men jeg sa til de som ville ha referanser at jeg ikke ville ansatt henne igjen,” sa en småflau eksdirektør fra Ullevål sykehus i retten. Når hun til slutt blir tatt, er hun administrasjonssjef i Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell, som blant annet skal kontrollere ektheten av helsepersonells eksamenspapirer.

Hva kan vi lære av dette? For det første at attester fra tidligere arbeidsgivere ikke er verdt papiret de er skrevet på. Det er forsåvidt gammelt nytt; ingen vettug arbeidsgiver ansetter uten å ha snakket med flere referansepersoner. For det andre at hodejegere ikke er noen garanti for at ting går riktig for seg – flere rekrutteringsfirmaer har gått i baret i denne saken. Og for det tredje at det er nok er lettest å skjule inkompetanse i store og byråkratiske strukturer.

Liv Løberg hadde eksamenspapirer fra Norge, Sverige og England. Utdanning er en internasjonal handelsvare. Virtuelle universiteter som tilbyr fulle studieprogrammer på internett er kommet for å bli. Og innvandrere kommer med eksamenspapirer fra læresteder vi knapt har hørt om.

Det er ikke enkelt å oversette dette kaoset av diplomer og vitnesbyrd til dokumentasjon som er brukbar i norsk abeidsliv. Men det er helt nødvendig. Og da holder ikke dagens praksis med å vurdere utenlandske grader etter et tilnærmet tid-for-tid prinsipp. Man må rett og slett teste den enkelte for å finne ut av hva vedkommende kan og ikke kan. Kan du ikke regnskap, får du ingen siv.øk-tittel. Jeg vil tro at en økomom ville avslørt Løberg gjennom noen ganske enkle spørsmål.

Det er lite som er dyrere enn en feilansettelse. Bedre rutiner for å dokumentere utdanning, særlig fra utlandet, vil være en god investering. Og så får vi heller leve med at ikke noe system blir helt perfekt. Ikke en gang tysk arbeidsliv; det viste eksemplet med den offentlige tjenestemannen som ikke hadde gjort noe på jobben de siste14 årene. Verden vil bedras.

PS Stein Lillevolden skriver godt og interessant. Han nekter “å bli slept rundt i manesjen” som vitne i Breivik-saken. Og risikerer dermed å bli slept inn i tinghuset. DS

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på NHOs blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg