Innvandring lønner seg ikke. Vi er visst ulønnsomme vi som er her også. Like greit å dø ut som styrtrik?

“Innvandring lønner seg ikke”, skriver Dagens Næringsliv, og bygger på regnestykker gjort av SSB, som også ble brukt av Brochmannutvalget. Nå er ikke SSBs utregninger alltid like lett tilgjengelig, men oversatt til menneskespråk blir det omtrent slik: Skal en innvandrer bidra positivt i det lange løp, må han yte mer enn han nyter. Målt i forholdt til offentlige finanser, betyr det at skatteinngangen må overstige uttaket av offentlige ytelser.

Og det, sier SSB, er ikke tilfellet for verken ikke-vestlige innvandrere eller folk fra nye EU-land, eller vestlige innvandrere. For det første har de fleste innvandrere lavere yrkesdeltakelse enn majoriteten når man tar hensyn til aldersfordelingen (og det er det som betyr noe i det lange løp). For det andre er vi så heldige her i landet at vi hvert får over 100 milliarder drysset over oss som gave, eller ca 20.000 på hver og en av oss. Hvis de som kommer utenfra ikke har så høy skatteevne at de kompenserer for dette, blir det mindre på hver og en av oss som er her fra før. Så kan man diskutere etikk og moral i dette, men slik er det bare.

Vel, da er vi alle ulønnsomme, skriver Kristin Clemet i sin blogg, og fortsetter: “Hvis gjennomsnittsnordmannen er “ulønnsom” for det offentlige, så må vi gjøre noe med det, fordi det ikke er bærekraftig”. Men i så fall hjelper det lite med arbeidsinnvandring når de som kommer er enda mer ulønnsomme. Og det er det SSBs regnestykker viser.

Og når Erling Holmøy, som er SSBs fremste forsker på feltet, sammenligner innvandring med pyramidespill, er det grunn til å ta spørsmålet på alvor. Og ikke røre det til som Ola Borten Moe gjør, ved å trekke inn innvandreres barn. Gjennomgående har de faktisk høyere yrkestilbøyelighet enn foreldrene i SSBs modell.

Ingen kunst å gjøre arbeidsinnvandring lønnsomt, skriver Nettavisens Gunnar Stavrum. Det er bare å satse på midlertidig arbeidsinnvandring i stedet for permanent. Tjenesteimport, kalles det, og innebærer at utenlandske firmaer tar oppdrag i Norge, og drar hjem med sine ansatte når oppdraget er fullført. Det vil være en fordel for mottakerlandet, og ikke minst for avsenderlandet, som får utviklet sitt eget næringsliv i stedet for å eksportere folk.

Sammen med permanent innvandring av høyt utdannet arbeidskraft, for eksempel ved å rekruttere gode utenlandske studenter, vil det kunne gi både kortsiktige gevinster for bedriftene og langsiktige for samfunnet. Lett å si, vanskelig å få til, men det er det vi bør sikte mot.

PS “Flere vil merke streiken” ifølge Aftenposten. Ja, for eksempel offentlig virksomhet, som sparer lønnskostnader uten å gå glipp av inntekter, og streikende som får mer i streikebidrag enn de har i lønn etter skatt. Vinn-vinn. DS

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på NHOs blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg