Neste uke kan sjefsoverlærer Halvorsen ringe inn til første skoletime. Men ulikhetene består – selv etter 7 år med SV-regime i skolen.

Jeg vet ikke om det var tilsiktet, men NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) valgte skolefrimåneden juni til å legge frem en omfattende rapport om Kunnskapsløftet i skolen, og særlig om effektene den har hatt på ulikheter mellom elevene.

Rapporten fortjener uansett å bli lest, men de late kan finne kortversjonen her: Har Kunnskapsløftet gitt mer kunnskap hos elvene: Tja. Har kunnskapsløftet ført til jevnere “fordeling av kunnskap”: Nei.

I karakterer er ungdomskoleelevene blitt litt mindre dårlige etter vår siste store skolereform, men det er knapt målbart. Skal vi tro den internasjonale PISA-undersøkelsen, så er vi tilbake til start, dvs slik det var i 2000. Og da var det jo ikke så bra. Trøsten er at det var enda verre i 2003 og 2006.

Og ulikhetene mellom elevene består. Sammenhengen mellom skoleprestasjoner og foreldrenes sosiøkonomiske bakgrunn er så klar at grafene kunne ha vært tegnet med linjal:

Selv ikke 7 år med statsråder fra selve utjamningspartiet SV ser ut til å ha hatt noen effekt. Sammenhengen er like klar som før Kunnskapsløftet, ja faktisk enda litt klarere ifølge forskerne.

Så alt er i grunnen som før. Men den som leter finner, og som alltid er det interessante detaljer bak det kjedelige hovedbudskapet:

For eksempel at forskjellen mellom flinke og uflinke er større ved eksamen enn når læreren setter karakterene. Annen forskning peker på en åpenbar forklaring: Lærerne synes synd på de svake elevene. Sikkert en god trøst å gi 3 til en elev som bare presterer til 2, men om det noen hjelp i lange løp, er tvilsomt.

Og “kjønnsgapet” (som forskerne velger å kalle det) består; jentene er flinkere enn guttene. Og her er det ikke noe kjære mor fra lærerne heller: Selv om guttene gjør det dårligst, er det jentene som får “lærerbonusen” når karakterene settes lokalt. Skal man få gratispoeng i karakterboken, er det altså best å være skolesvak jente.

Forskjellene mellom majoritets- og minoritetselever er store og konstante. De kan i all hovedsak forklares med foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn. Minoritetselevers prestasjoner varierer sterkt med landbakgrunn, for eksempel gjør barn med bakgrunn fra Vietnam, Bosnia-Herzegovina, Norden, Sri Lanka, Polen og India det minst like bra som de med norsk bakgrunn, mens de med opphav fra Irak, Jugoslavia (Balkan), Somalia og Tyrkia ligger i nedre ende av skalaen. Disse landforskjellene kan ikke forklarer sosioøkonomisk, ifølge forskerne. “Det er en x-faktor her vi ikke klarer å gripe”, sier Anders Bakken, som er en av to forfattere av rapporten. Men så har de da heller ikke prøvd å sette x=kultur, og se om de fikk noe svar.

Intet nytt betyr ikke en uinteressant rapport. Den bekrefter nok en gang at forskjellene mellom elevers prestasjoner er stor og i all hovedsak skyldes forhold utenfor skolen, og som det ser ut til å være nær umulig for skolen å gjøre svært mye med. Og da blir spørsmålet: Kanskje er det andre ting man må gjøre noe med – for eksempel målsettingene. Kanskje er Gudmund Hernes visjon om at alle skal få enten fagbrev eller studiekompetanse det største hinderet for å utvikle en skole som faktisk er til for alle. Terrenget er robust – kartet må tegnes om.

Og til slutt kan man bare merke seg at en forskningsrapport på 277 sider som drøfter årsaker til ulikheter i skoleprestasjoner opp og ned, ikke inneholder ordet “intelligens” et eneste sted. Og tre irrelevante treff på “evner”.

PS “Ansvar”: Går en politiker av, er det fordi hun tar ansvar. Blir han sittende, er det fordi han tar ansvar. Ordet er laget av politikere, for politikere. DS

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på NHOs blogg. Her kan du abonnere på nye innlegg